Livet som syretest

Røyker og snuser ikke, drikker sjelden og lite, trener, spiser sunt og holder meg i form. Sitter fortsatt med ting jeg ikke kan kontrollere som pust, angst, migrene og usikkerhet. Sover dårlig, blir irritert og forbanna, menneskelig er jeg også tydeligvis, er av samme natur.

Håpefull, ned- og oppturer, noen ganger i fleng, andre ganger stabil. Vil ikke dra herfra, vil bort, vil ha mye, mer, vil ha ingenting.

Tid som brukes på å tenke i stedet for å handle. Samvittighet, sjalusi, tålmodighet og utålmodighet på meg selv og andre.

Ensomhet, forlegenhet og absurditet. Alt en del av et normalen, naturen, for alt jeg vet; for alt jeg vet, kun en del av meg selv.

Men så hører man om andre sin historie og kan kjenne seg igjen i detaljene. Detaljer fordi vi tenker det er smått, men som utgjør en betydelig del av fundamentet vårt. Tar vi bort historiene, tar vi bort det menneskelige. Tar vi bort det menneskelige, tar vi bort alt: vi tar kanskje bort lidelsen, men gleden også. Uten andre hadde tilværelsen vært problematisk uproblematisk. Man er kun øde om det finnes noe annet der ute, det som biter fra seg er avhengig av materien.

Blir nok aldri klok, men kan forsøke å gjøre det beste ut av de tingene som er servert.