Vi som ønsker det beste for oss

Alle er egoister.

Hvem ønsker ikke det beste for seg selv?

Hvem er det som ikke gjør det de gjør, fordi de ønsker seg en hverdag med minst mulig stress og kjas?

Livsstilen til de aller fleste tilsier at de ønsker å ha det bedre: vi tar ikke vare på oss selv, vi spiser for mye, trener for lite og alt det der vi får tredd over oss. Selv den som er mest generøs av oss gjør det fordi de har et behov for å føle at de bidrar og at livet har en mening utover det å tilfredsstille seg selv. Man får tilfredsstillelse av å tilfredsstille andre.

Valgene vi tar er ikke de valgene vi nødvendigvis trenger for å ha det bra med oss selv. Vi kan ta valg som er destruktive for hva vi egentlig ønsker å gjøre. Vi handler på måter hvor målet med målet ikke er definert, og i uklarheten jakter vi på mål som vi ser tilbake på og som egentlig ikke betydde noe. Problemet er at vi først må gå gjennom denne prosessen før vi kan se tilbake på det, og erfare at det aller meste av det vi gjør gir veldig lite personlig mening.

Jo tidligere man erfarer at man har gått feil, jo oftere kan en stille inn kursen og prøve nye ting for å se om det kan være en potensiell kandidat for utvikling. Ulike prosjekter gir ulik innsikt i seg selv og verden rundt seg. Det man gjør har aldri ingen effekt på verden rundt, den velkjente sommerfugleffekten, som sier at vingeslagene til en sommerfugl kan utløse en tornado på andre siden av verden.

Det er de små tingene som betyr noe. Hva vi gjør, hvorfor vi gjør det vi gjør. Det er fordi vi ønsker å ha det bra, at de rundt oss kan ha det bra, alt dette som bunner i at egoet forteller oss hva som er bra og dårlig og viderefører tanke til handling i form av å tilfredsstille ulike behov vi alle har i større og mindre grad.